Meny
Er det én ting som kommer igjen ofte når det snakkes om solceller, så er det hva lønnsomheten er. Her kommer regnestykket, lønnsomhet og litt om finansiering av solcelleanlegg.
Noen ser på solceller som en teknisk oppgradering av huset, andre som et bidrag til en grønnere fremtid og atter andre som et bidrag til å redusere eller stabilisere strømregningen.
Økonomisk vinning
Uansett hvilken grunn du har til å vurdere solceller, så er økonomi en faktor. Alle liker en hyggelig besparelse og kunnskap om kostnadene er ofte nødvendig for å være sikker på beslutningen.
Her kommer de viktigste tingene man må huske på når man skal regne på lønnsomhet i solceller.
Investering i solceller
Normalt koster et anlegg mellom 50.000 kroner og 150.000 kroner. La oss ta som utgangspunkt et 16 panelers anlegg på et tak. Dette er priset til 78.571 kroner i investering.
Det billigste er alltid å betale kontant, så la oss ta det som utgangspunkt.
Solceller berettiger støtte fra Enova, og for dette anlegget utgjør støttebeløpet 15.300 kroner, slik at netto investering blir på 63.271 kroner.
Det er minussiden av regnestykket.
Så til hva man kan tjene på dette – plussiden.
Gevinsten på solceller
Plussiden består av verdien på strømmen man sparer.
Det siste året har strømprisene vært på 91,8 øre i snitt, fordelt på 31,6 øre i strømpris, 27,2 øre i nettleie og 33 øre i forbruksavgift og moms.
Denne strømprisen skal ganges med mengden strøm anlegget lager, som for dette anlegget er 4.000 kilowattimer.
4.000 kWh x 0,918 kr/kWh = 3672 kr
Mange gjør da en stor forenkling, og deler investeringskostnaden på 63.271 kroner på 3.672 kroner og kommer frem til at anlegget betaler seg tilbake på 17 år. Antar man at anlegget lever i 30 år, vil man da ha «gratis» strøm i 13 år. Det er ikke dårlig.
Denne enkle regnemetoden tar ikke med seg at strømprisene inkludert spot, nettleie og avgifter vil stige i løpet av anleggets lange levetid, som fort kan være 30-40 år. Tenk for eksempel tilbake for 30 år siden – til 1987 – da kostet et Donald-blad 7 kroner og strømprisen var en femtedel av det den er nå.
Statnett forutsetter i sin nettutviklingsplan at strømprisene vil stige med 4 prosent per år frem mot 2030, mens Olje og Energidepartementet i sin rapport om fremtidens strømnett forutsetter at nettleien vil stige med 4 prosent årlig de neste ti årene. Historisk har avgiftene på elektrisitet steget med 5 prosent per år.
Strømprisen vil slik regnet øke med 4,4 prosent per år.
Legger man til grunn at denne utviklingen varer i 30 år, vil en vanlig strømregning for 20.000 kilowattimer gå fra 18.360 kroner i året til 66.329 kroner per år.
Forutsetter man en lineær utvikling til dette nivået, vil gjennomsnittstrømregningen være på 42.515 kroner.
Av en slik strømregning på 20.000 kWh vil man spare en femtedel (4.000 kWh / 20.000 kWh), og besparelsen er dermed 8.500 kroner i året.
Tilbakebetalingstiden er da vesentlig kortere:
66.271 kr / 8.500 kr/år = 7,8 år
Og man får da 4.000 kilowattimer med “gratis” strøm i over 22 år!
Inflasjonsjustering
Denne enkle metoden er den vi ser hyppigst blant vanlige folk som spør oss om lønnsomheten på solceller, og det er derfor vi benyttet den.